I redaksjonen:
Carina Halvorsen, Skien kommune,
Christian Valand, Industriberedskapsrådet i Grenland,
Janniche Cecilie Hagene Henriksen, Telemark Sivilforsvarsdistrikt,
Fred Inge Skjærum, Grenland Brann og Redning IKS.
Illustrasjoner:
Hedda Kverndalen
Design og trykk:
ETN Grafisk
Vi er heldige som bor i Grenland. Her er det kort vei fra fjord til fjell, og et enormt kultur- og fritidstilbud. Grenland er det syvende største byområdet i Norge og vi har lang tradisjon for å tenke samvirke, sikkerhet og beredskap.
Vi utsetter oss for risiko både når vi er våkne og sover, når vi ferdes i trafikken eller benytter stearinlys hjemme.
På dette nettstedet har vi samlet informasjon om egenberedskap, hvordan du best kan være forberedt ved uønskede hendelser og hvordan du vil bli varslet dersom noe alvorlig skjer.
Mange beveger seg mellom kommunene i Grenland i forbindelse med jobb og fritid. Det er derfor viktig at innbyggere i Grenlandskommunene får tilgang til beredskapsinformasjon som gjelder alle kommunene.
Dersom mobil eller internett ikke virker, kan det være vanskelig å komme i kontakt med nødetatene, kommunen, familie og venner. I slike tilfeller kan kommunene opprette møtepunkter hvor du kan få hjelp til å komme i kontakt med brannvesen, politi eller ambulanse. Klikk deg inn på din kommune via dette nettstedet og finn informasjon om oppmøtepunkter i din kommune.
Du kan ringe nødnummer 112 selv om du mangler mobildekning fra din operatør, har et ødelagt SIM-kort eller ikke har penger på kontantkortet. Så lenge en aktør har nett tilgjengelig, vil du nå frem til nødetatene.
Vær forberedt og les rådene fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Hva skjer dersom det ikke kommer vann fra krana eller du ikke får skylt ned i toalettet? Feil og mangler på kommunens anlegg og områder meldes til din kommune via Varsle om feil på kommunens nettside eller via vakttelefon. Du finner telefonnummer til Grenlandssamarbeidet på denne nettsiden.
Myndighetene ber deg ha tre liter vann pr døgn pr person i husstanden. Det anbefales å ha vann stående for minimum 7 døgn. Er det fire personer i husstanden, betyr dette 84 liter med drikkevann. Ønsker du vann for å skylle ned i toalettet, må du sørge for ekstra vann til dette.
Kommunene har planer for å kunne få hjelp fra andre kommuner når det er behov for det. I tillegg kan det plasseres ut vanntanker på strategiske steder i kommunen, hvor du kan hente vann.
Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. Når strømmen blir borte, forsvinner ikke bare lyset, men også elektrisk oppvarming. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv i minst tre døgn.
Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kan få og hvordan du og din familie vil håndtere det. Finn ut hvem som kan hjelpe deg, hvem som trenger din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis du planlegger å bruke utstyr i en nødsituasjon, lær deg hvordan det brukes og sørg for at det virker.
Vær forberedt og les rådene på sikkerhverdag.no om hvordan du kan være forberedt på å klare deg uten strøm i flere dager.
Dersom en atomhendelse rammer oss, vil Kriseutvalget for atomberedskap komme med råd eller pålegg om hvordan vi kan beskytte oss. Følg med på nyheter i riksdekkende media.
Du må blant annet være forberedt på å oppholde deg innendørs for en kort periode og ikke mer enn to døgn.
Dersom du er i målgruppa, vil du kunne få beskjed om å ta jod-tablett. Ta en dusj dersom du har fått radioaktiv forurensing på deg. Følg kostholdsråd og respekter myndighetenes bestemmelser om avsperringer, rensing eller evakuering.
Les mer om atomhendelser hos Direktoratet for strålevern og atomberedskap:
www.dsa.no/atomberedskap/hva‑kan‑jeg‑gjore
Myndighetene vil varsle når det er behov for å evakuere og søke dekning i sikre områder for de som ikke har eller får plass i tilfluktsrom.
Dersom det ikke finnes tilfluktsrom i umiddelbar nærhet når flyalarmen går, søk dekning i bygget du er i eller nærmeste naturlige sted. Det kan for eksempel være i kjellere, plass-støpte trappesjakter eller rom i midten av bygget (unngå vinduer). Mange har tilgang til private tilfluktsrom uten å vite det. Det kan for eksempel være på jobben eller treningssenteret. Hvis det er tilfluktsrom i bygget, skal det være skiltet.
Offentlige tilfluktsrom er primært å finne i byer og større tettsteder for å gi vern til folk som oppholder seg utendørs i det aktuelle området i bysentra, trafikkområder og lignende. Disse skal være skiltet fra gata. Mer informasjon om disse finner du på Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap og på kommunens nettsider.
Private tilfluktsrom er dimensjonert for det antall som oppholder seg i bygget eller eiendommen. Disse er for dem som normalt oppholder seg på eiendommen eller bygget.
Hva gjør du hvis mobilnettet slutter å virke, strømmen går eller hvis hjemmet ditt rammes av flom? Jo flere som er i stand til å ta vare på seg selv og hjelpe andre ved en hendelse, jo bedre rustet står vi som samfunn.
Myndighetene ber alle husstander om å ha et beredskapslager med blant annet mat og drikke for 7 dager. www.sikkerhverdag.no
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt utarbeidet tjenesten varsom.no
Der kan du lese varsel om flom-, jordskred- eller snøskredfare, og abonnere på gratis varslingstjeneste, slik at du kan være bedre forberedt ved slike hendelser.
På dette nettstedet finner du felles beredskapsinformasjon for Grenlandskommunene. Informasjon ved pågående kriser og ulykker finner du på den enkelte kommunes nettside.
Vær forberedt og les informasjon og råd om egenberedskap på disse sidene og Sikker hverdag.
Industrien er gjennom Storulykkeforskriften pålagt å ha oversikt over risiko og sårbarhet som oppstår på grunn av deres virksomhet og rapportere dette til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).
Storulykkeforskriftens formål er å forebygge og redusere konsekvensene av storulykker. Storulykkeforskriften stiller krav til virksomheter som håndterer større mengder farlige kjemikalier, såkalte storulykkevirksomheter. DSB mottar minimum hvert 5. år sikkerhetsrapporter fra disse storulykkevirksomhetene og fører jevnlige tilsyn. Rapporter etter disse kan innhentes via DSB.
Storulykkevirksomhetene er definert på to nivåer. Det er kun de virksomhetene som er vurdert til å kunne utgjøre en vesentlig fare for omgivelsene som er tatt med her, såkalte sikkerhetsrapporteringspliktige storulykkevirksomheter (§ 9 i Storulykkeforskriften) Disse er pålagt å informere alle som kan bli berørt ved uønskede hendelser.
Informasjonen skal blant annet inneholde:
virksomhetens navn, besøks- og internettadresse
kortfattet beskrivelse av virksomheten
vanlige navn på kjemikalier i virksomheten som kan føre til
en storulykke
varsling og informasjon
Formålet med informasjonen er å informere befolkningen i Grenland om farlige stoffer og kjemikalier som kan representere en fare for dem, dersom det skulle oppstå en uønsket hendelse.
Alle storulykkevirksomheter er pålagt å utarbeide beredskapsplaner med tiltak for å kunne begrense konsekvensene ved uønskede hendelser. Relevant informasjon knyttet til dette skal også oversendes nød- og beredskapsetater. Beredskapsplanene øves årlig.
Kommunene benytter blant annet disse opplysningene fra sikkerhetsrapportene og annen relevant informasjon fra storulykkebedriftene, når de utarbeider sine risikoanalyser og beredskapsplaner.
Ved behov for ytterligere informasjon er kontaktinformasjon til den enkelte storulykkevirksomhet beskrevet i denne seksjonen.
Det er seks sikkerhetsrapporteringspliktige storulykkevirksomheter i
Porsgrunn kommune.
Yara Porsgrunn produserer mineralgjødsel (NPK) og kalksalpeter, samt en rekke andre kjemiske produkter.
I produksjonskjeden inngår blant annet ammoniakk i gass og flytende form. Ved oppstart og nedkjøring av fabrikkene og ved uforutsette stopper, kan det forekomme fakling, støy og gul røyk fra høye nitrogenpiper.
Kilden til fakling og støy er ofte ammoniakkfabrikken, hvor dette er en del av sikkerhetsfunksjonene i fabrikkens styringssystemer for å brenne av gass og redusere trykk.
Kilden til gul eller rødbrun røyk (nitrosegass), er først og fremst salpetersyrefabrikkene. Ved oppstart, nedkjøring eller uforutsett stopp vil nitrose ledes ut via høye nitrogenpiper. Dette er en del av sikkerhetssystemet til salpetersyrefabrikkene.
Selskapet foredler sjeldne jordartsmetaller. Salpetersyre benyttes i produksjonen.
Råstoffet vinylklorid (VCM) brukes til produksjon av PVC-plast og oppbevares på store kuletanker og transporteres i rørledninger til mindre dagtanker ved PVC-fabrikken.
Selskapet tar imot flytende, nedkjølt naturgass og/eller kortreist Biogass, til lagertanker. Gassen distribueres via internt nett til mottakere i Grenland.
HM sementfabrikk er lokalisert i Brevik og er blant verdens fremste sementfabrikker på bruk av alternative brensler. De alternative brenslene er basert på avfall fra husholdninger og industri, samt brensel basert på farlig avfall. I 2025 skal anlegg for CO₂-fangst settes i drift med tankanlegg og utlasting av flytende CO₂.
HM Miljø har som hovedoppgave å samle inn og forbehandle farlig organisk avfall til bruk som alternativt brensel i fremstillingen av sement.
Det er èn sikkerhetsrapporteringspliktig storulykkevirksomhet i Skien kommune.
Menstad Industri er lokalisert på Bøle i Skien. Selskapet har lageranlegg der det blir håndtert brannfarlige, helseskadelige og miljøskadelige stoffer.
Det er to sikkerhetsrapporteringspliktige storulykkevirksomheter i Bamble kommune.
INOVYN Norge er lokalisert på Rafnes industriområde og består av klor og VCM-fabrikk.
INEOS Rafnes er lokalisert på Rafnes med en etylenfabrikk hvor hovedproduktene er etylengass og propylengass. Kilden til fakling og støy er ofte etylenfabrikken, hvor dette er en del av sikkerhetsfunksjonene i fabrikkens styringssystemer for å brenne av gass og redusere trykk.
Dersom omgivelsene utenfor fabrikkområdene kan bli påvirket av en uønsket hendelse, vil befolkningen bli varslet med nødvarsling fra politiet og signal på tyfonanlegg med «viktig melding – søk informasjon». Disse varslingssystemene testes flere ganger i året.
Ved slike uønskede hendelser vil man få oppdatert informasjon på berørt virksomhets hjemmesider.
Herøya Industripark, Heidelberg, INOVYN Norge og INEOS Rafnes har døgnbemannede vaktsentraler, beredskapsstyrke og redningsstaber. Virksomhetene gjennomfører årlig flere lovpålagte øvelser.
Forhold deg til de meldinger som blir gitt av politi eller annen redningsledelse.
Hold deg innendørs hvis ikke annen beskjed blir gitt.
Lukk vinduer, dører og slå av ventilasjon.
Er du utendørs og ikke kan komme deg inn, bør du observere vindretningen og bevege deg bort fra området på tvers av vindretningen.
| Stoff | Stoffets egenskaper |
Innvirkning på helse, miljø og sikkerhet |
Mulige hendelser som kan medføre storulykker |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
Ammoniakk (Porsgrunn kommune - Herøya) |
Fargeløs giftig gass med en intens, stikkende lukt som merkes allerede ved svært lave konsentrasjoner. | Angriper øyne og luftveier, forårsaker hoste og rennende øyne. Am- moniakk i høye konsentrasjoner er giftig og er livsfarlig ved innånding. Ammoniakk er farlig for miljøet. | Brudd i tanker eller rørledninger kan gi stor gassky med farlige konsentrasjoner. | |||
|
Nitrose (Porsgrunn kommune - Herøya) |
Ved høye konsentrasjoner er den gul eller rødbrun i fargen og har en svakt søtaktig, kvalmende lukt. | Meget giftig ved innånding av høye konsentrasjoner. | Stort utslipp fra produksjon av eller oppbevaring av salpetersyre. Spaltningsreaksjoner i mineralgjødsel. | |||
|
VCM (Bamble kommune - Rafnes Porsgrunn kommune - Herøya) |
Fargeløs gass med svakt søtlig lukt. Gassen er tyngre enn luft, ekstremt brannfarlig og vil ved utslipp lett kunne antenne. | Ekstremt brannfarlig og vil ved utslipp kunne antenne. Ved antennelse og stor brann kan røykgass medføre fare for omgivelsene. Er i liten grad akutt giftig, men er klassifisert som kreftfremkallende ved eksponering over lang tid. | Gassen oppbevares i tank under trykk som ved en stor brann kan svikte og føre til dannelse av ildkule, en såkalt BLEVE (Boiling liquid expanding vapor explosion). | |||
|
Klor (Bamble kommune - Rafnes) | Gulgrønn gass ved høy konsentrasjon. Kan være farlig selv ved lave konsentrasjoner. Stikkende lukt. Er tyngre enn luft. | Giftig ved innånding. Kan angripe luftveiene og føre til pustebesvær. Klor kan være farlig selv ved lave konsentrasjoner. | Lekkasje fra produksjonsutstyr. | |||
|
Saltsyre (Bamble kommune- Rafnes) |
Fargeløs, rykende gass med skarp, stikkende lukt. Gassen er tyngre enn luft. | Giftig og etsende. Utslipp av saltsyre kan føre til fare for kritiske personskader utenfor fabrikkområdet. | Lekkasje fra produksjonsutstyr. | |||
| EDC (etylenklorid) (Bamble kommune - Rafnes) | Fargeløs væske. Meget brannfarlig og kan antenne ved utslipp. | Er i liten grad akutt giftig, men klassifisert som kreftfremkallende ved eksponering over lang tid. Ved antennelse og brann kan røykgass med- føre fare for omgivelsene. | Brann i tanker og produksjonsutstyr. | |||
|
Propan/ hydrokarboner (Bamble kommune - Rafnes/Rønningen Porsgrunn kommune - Brevik) |
Fargeløse gasser som er tilnærmet luktfrie. Er tyngre enn luft. Ekstremt brannfarlige og vil ved utslipp lett kunne bli antent. | Ekstremt brannfarlige og vil ved utslipp lett kunne bli antent. Innvirkning på helse, miljø og sikkerhet: Er ikke akutt giftige. | Større lekkasjer kan medføre brann og eksplosjon. Noen gasser oppbevares i tanker under trykk som ved direkte påvirkning av flammer vil kunne svikte og føre til dannelse av ildkule. | |||
|
Spillolje (Porsgrunn kommune - Brevik) |
Kan inneholde ulike typer forurensinger som PAH (kjemiske stoffer som dannes ved forbrenning) og tungmetaller. | Miljø- og brannfarlig. | Brudd eller lekkasje på rørledning fra tankanlegg med utslipp til sjø. Lekkasje av større mengder spillolje med påfølgende brann. | |||
|
CO₂ (Porsgrunn kommune - Brevik) |
CO₂ er en fargeløs og luktfri gass som er tyngre enn luft og legger seg på bakken. CO₂ i tankene vil være i flytende form (trykksatt og nedkjølt). så en eventuell lekkasje vil være synlig som tåke. | Fortrenger oksygen og kan forårsake kvelning. | Lekkasje fra tanker med flytende CO₂ . | |||
| Maursyre (Skien kommune – Menstad) | Gir en fargeløs giftig avdamping med en intens, stikkende lukt som merkes allerede ved lave konsentrasjoner. | Angriper øyne og luftveier, forårsaker hoste og rennende øyne. Maursyre i høye konsentrasjoner er giftig ved innånding. | Brudd i tanker eller rørledninger kan gi avdamping fra maursyre. | |||
|
Metan (Porsgrunn kommune - Herøya) |
Fargeløs gass som blir oppbevart flytende, sterkt nedkjølt og under trykk. Væsken er luktfri. Ved distribusjon til rørnett blir flytende metan fordampet til gassfase og tilsatt lukt. Gassen er lettere enn luft og stiger. | Metan er et meget brannfarlig og eksplosjonsfarlig stoff. Metan er en oksygenfortrengende gass som i høye konsentrasjoner fører til oksygenmangel. Utstrømmende gass og metan i flytende form kan gi frostskader på hud og øyne. Metan er ikke klassifisert som miljøfarlig. | Lekkasje av både flytende og gassformig metangass fra et hull i en sveis, tankvegg eller rør som antennes. | |||
| Bedrift | Adresse | E-post/tlf.nr | Hjemmeside |
|---|---|---|---|
| Air Liquid Skagerak | Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn | firmapost.alskagerak@airliquide.com 94 13 13 00 / 47 67 23 95 (vakt) | skagerak.airliquide.com/ |
| Heidelberg Materials Brevik sementfabrikk | Setreveien 2, 3991 Brevik | brevik@heidelbergmaterials.com 35 57 20 00 | www.sement.heidelbergmaterials.no/no |
| Heidelberg Materials Miljø | Tangenvegen 29, 3950 Brevik | brevik@heidelbergmaterials.com 48 03 66 25 | www.miljo.heidelbergmaterials.no |
| INEOS Rafnes | Herreveien 801, 3962 Stathelle | ineos.rafnes@ineos.com 35 00 75 00 | www.ineos.no |
| INOVYN Norge | Herreveien 801, 3962 Stathelle |
rafnes@ineos.com 35 00 60 00 |
www.ineos.no |
| Menstad Industri | Bølevegen 204, 3713 Skien |
administrasjon@menstadindustri.no 90 72 58 71 / 47 27 60 86 |
menstadindustri.no |
| REEtec AS | Tormod Gjestlandsveg 23, 3936 Porsgrunn |
post@reetec.no 47 51 02 67 |
www.reetec.no |
| Yara Porsgrunn | Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn | yara.porsgrunn@yara.com 24 15 70 00 | www.yara.no |
Grenlandskommunene disponerer et eget system for befolkningsvarsling. SMS, talemelding og e-post kan sendes alle innbyggere over 16 år. Systemet er adressebasert og varsler deg ut fra din adresse. Du blir også varslet dersom du eier bygninger i en av kommunene. For å sende ut varsler, benyttes data fra folkeregisteret, kontakt- og reservasjonsregisteret samt eierregisteret.
Kommunene publiserer også viktig informasjon på hjemmesider og i sosiale medier.
Sivilforsvaret har 1250 sirener som benyttes for å varsle befolkningen ved uønskede hendelser. I Telemark er det tyfoner i kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble.
Sivilforsvaret har i oppgave å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvar for å utløse varsling i fredstid.
Sirenene testes to ganger i året og foregår klokken 12.00 andre onsdag i januar og juni. Signalet som sendes ut betyr «viktig melding – søk informasjon». Tyfonene tuter da i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene.
Hvis du hører dette signalet, betyr det at du skal søke informasjon om hva som skjer og hva du skal gjøre. Informasjon blir gitt gjennom ulike medier, som for eksempel radio, tv, myndighetenes nettsider og sosiale medier.
Varslingsanleggene kan bli brukt både i fredstid og krig for å varsle befolkningen ved akutt fare. I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker i industrianlegg, knyttet til utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved fare for flyangrep.
Tyfonene tuter i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene.
Hvis sirenene varsler med korte støt i cirka ett minutt betyr det «fare for angrep - søk dekning». Dette signalet kan brukes hvis det er fare for flyangrep eller ved øvelser i krigsberedskap.
Når sirenene tuter sammenhengende i et halvt minutt betyr det at faren er over. Mer informasjon finner du på Sivilforsvarets nettsider.
NRK har ansvar for å sende myndighetenes beredskapsmeldinger og viktig informasjon på radio. NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum. NRK kan bryte igjennom med viktige meldinger til befolkningen på alle NRKs radiokanaler. Det spiller derfor ingen rolle om du hører på P13 eller P1+, eller andre NRK‑kanaler.
Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse i Norge. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv.
Dette er en tjeneste fra norske myndigheter og det er politi og sivilforsvar som avgjør hvilket område som skal varsles og som sender ut varselet.
Nødvarsel sendes ut til de som befinner seg innenfor et gitt geografisk område. De fleste nyere mobiltelefoner kan motta slik varsler. Løsningen bruker ikke telefonnummeret ditt eller noen andre opplysninger om deg. Det spiller derfor ingen rolle hvilket abonnement du har, hvor du bor eller jobber, eller hvor telefonen er registrert.
Det er gratis å motta et nødvarsel. Du trenger ikke å registrere deg, melde deg på eller laste ned en app.
Telefonen vibrerer og spiller av en høy
sirenelignende lyd.
Det kommer en kort tekst på skjermen som forteller deg hva som skjer og hva du bør gjøre. Hvis telefonen din støtter tekst til tale, kan du få meldingen lest opp.
Når du mottar et nødvarsel, skal du stoppe opp, lese eller lytte til varselet, og følge rådet.
Mer informasjon finner du på Nødvarsel sine nettsider.
Her kan du kontakte kommunene.
| Kommune | Sentralbord | Hjemmeside |
|---|---|---|
| Skien | 35 58 10 00 | www.skien.kommune.no |
| Porsgrunn | 35 54 70 00 | www.porsgrunn.kommune.no |
| Bamble | 35 96 50 00 | www.bamble.kommune.no |
| Siljan | 35 94 25 00 | www.siljan.kommune.no |
| Kragerø | 35 98 62 00 | www.kragero.kommune.no |
| Drangedal | 35 99 70 00 | www.drangedal.kommune.no |
Beredskapsinformasjon for Grenland (norsk, pdf)